Jeg fikk en link til Eco Trail av en løpevenninne. Av en eller annen grunn har jeg ikke vært med på det før. Det var tid for å teste det ut.

Det nærmet seg start. Speakeren ropte at første pulje skulle gjøre seg klare. De som hadde tenkt å løpe under 45 minutter. Jeg er er såpass realistisk at jeg skjønner at det ikke er min pulje. Men neste. Den som er for de som skal løpe under 50. Der hører jeg hjemme. Det er alltid mitt mål når jeg løper 10 km. Ikke når jeg trener, men er med på løp. Som i dag. 

Foto: Johnny Ravn

Mannen min og jeg var ute i god tid. Vi sjekket begynnelsen på løypa. Det ble smalt etter kort tid, så vi burde løpe så fort vi kunne fra start for å unngå kø. Første pulje var avgårde. Jeg hadde fremdeles 5 minutter til min start. Trodde jeg. Etter et par minutter begynte folk å løpe, og det ble uoversiktlig. Jeg skjønte at det ikke var så nøye når man startet, og satte i gang selv. Jeg så ikke mannen min. Vi går inn i hver vår boble før start. Sier lykke til, klemmer og så ses vi i mål. Vi synes det er best slik. Litt sånn "every man for himself." Jeg har nok med meg selv før og under et løp. Han også. 

Jeg løp alt jeg kunne fra start. Det ble litt sikksakk mellom folk, men det gikk forholdsvis greit. Det var nydelige omgivelser og en flott løype. Været var helt topp -et perfekt løpevær! Jeg hadde sjekket løypa nøye før start. Hadde hørt om løpere som hadde løpt seg bort i fjor. Kanskje ikke på 10 km, men i de lengre distansene. Det var noe jeg ville unngå for enhver pris. Når jeg er forberedt på å løpe 10 km vil jeg ikke løpe 12 eller 13. Egentlig ikke en meter til enn 10. 

I toppen av første bakken satt en eldre mann. Han satt og så utover jordet på Bygdøy - helt uanfektet av oss løpere som dundret og peste forbi han. Det virket veldig forlokkende å sette seg ned ved siden av han. Slå av en prat og nyte dagen. Få igjen pusten. Roe hjertet. Men det fikk bli en annen dag. Nå var jeg midt i et løp. Ja, det var slitsomt. Tungt. Krevende. Men allikevel så fint. Godt. 

Jeg løp alt jeg kunne videre. Ut fra Bygdøy og forbi alle båtene på Kongen. Videre mot Filipstad Brygge. Jeg så opp på bygningen jeg jobbet i for mange år siden. Det var der jeg møtte mannen min. Jeg smilte for meg selv mens jeg fortsatte å løpe. To kilometer igjen. Jeg begynte å bli veldig sliten. Det var nesten ingen løpere å se. Jeg ville så gjerne finne meg en hare. En jeg kunne legge meg rett bak og få litt drahjelp av. Vet det er irriterende, men noen kan bruke meg på samme måte. Litt gi og ta. Men jeg fant ingen passende. Kanskje like greit. Jeg nærmet meg Aker Brygge og Rådhusplassen. Det var fullt at folk der. Barnefamilier på tur. Turister. Pensjonister. Lørdags formiddag og midt i primetime. Løypa var ikke sperret av, og jeg var veldig glad for at jeg hadde sjekket ruta. Følte meg nesten litt dum der jeg løp avgårde med startnummer på brystet - midt i folkemengden. Men samtidig var jeg stolt. Stolt av at jeg gjør dette.

Jeg løp forbi Vippetangen. Kunne endelig skimte mål. Det var bare å bruke opp de siste kreftene. Kjente meg så utrolig sliten, men samtidig gikk beina av seg selv. Fortere og fortere. Det føltes ut som om jeg aldri har løpt så fort i hele mitt liv. Beina gikk som trommestikker og plutselig var jeg i mål! For en fantastisk følelse. Stolthet, glede, lykke og mestringsfølelse. Runners high og endorfiner i en herlig blanding.

Tankene gikk tilbake til mannen på benken. Når jeg selv blir gammel skal jeg sitte på en slik benk. Jeg skal tenkte tilbake på alle løpene jeg har vært med på. Smile ved tanken på alle gangene jeg har tatt meg helt ut. Tenke på alt det rare jeg har tenkt mens jeg har deltatt på løp. Dra fram de gode minnene og glede meg over de. Jeg skal sitte og heie på løpere som dundrer forbi. Klappe og rope alt jeg kan. Glede meg på deres vegne. Jeg vet hva de går igjennom av alle stadier man går igjennom på et løp. Men det er mange år til. Før den tid skal jeg løpe uendelig mange mil og delta på utallige løp. Fordi jeg kan, vil og elsker det.

Og ja - jeg klarte målet mitt med god margin; 49:07.

Så ufattelig sliten, men veldig glade!

skrevet av
portrait

Linn Ravn

Salgsansvarlig/trenings assistent Aktivitetshuset Staals og Aktør fra FROGNER

Aldersgruppe: 45
Klubb: Romerike Taekwondo klubb
Trener: Master Dong Van Nguyen

Mine disipline
Boksing / Fighting trent Styrketrening 10 km Stiløp Halvmaraton

Flere blogger