Det er ingen i skogen. Bare meg og naturen. Eneste lydene jeg hører er pusten min og beina som treffer stien. Taktfast. Jeg er midt i et eventyr. I min egen, lille boble.

Et mykt, hvitt teppe har lagt seg over alt i naturen. Blader, gress og grus er ikke synlig lenger. Høsten har glidd over til vinter. En ny årstid her her. 

Jeg kledde på meg og gikk ut av døren. Ble stående i noen sekunder og nyte. Det var kaldt, men jeg kjente ikke kulden. Det ville ta et par minutter før jeg ville bli kald. Innen den tid hadde jeg begynt å løpe. Jeg satte av gårde nedover bakken. Jeg har blitt pysete etter at jeg dro på meg en hjernerystelse og utløste runners knee etter to fall i bakker. Eller kanskje det bare er alderen. Ikke vet jeg. Jeg kjente i vert fall at jeg løp forsiktig. Når jeg løper alene pleier jeg å løpe fort. Det som i min målestokk er fort, i vert fall. Nå gikk det sakte. Det spilte ingen rolle. 

Jeg løp ned hele bakken. Det er 4 km fra hjemmet vårt til sentrum. Nedover hele veien. Jeg løp forbi den lokale Kiwi butikken, videre til broen som går over E6 og forbi Treningslåven. Det er akkurat det det er. En låve som det er et treningssenter i. Veldig idyllisk. 

Jeg ville gjerne løpe med mine nye GT-2000 8 sko. Synes de er så gode å løpe med. Det gikk greit, men neste gang blir det piggsko

Nederst i bakken tok jeg til venstre, og jeg kom inn på stien som fører over et sted jeg er veldig glad i. Jeg ville ikke stoppe for å ta bilder. Var i en så god flyt. Kom på at jeg ikke hadde med meg mobilen heller. Hvis du lukker øynene kan du se det for deg. Det er nesten bare oppover. Først kommer jeg til et jorde. Det hører til en gård, og det dyrkes havre der. Nå hadde det hvite teppet dekket til jordet også. Det var hvitt så langt øyet kunne se. Lydene fra E6 blir svakere jo lenger unna veien jeg kommer. Stien fortsetter opp i skogen. Det er trær på begge sider. De bøyer seg over stien, høyt der oppe. Det er akkurat som om de lager en allè for å ønske turgåere og løpere velkommen inn. Min eventyrskog. Etterhvert blir det brattere og brattere. Pusten min går fortere, og hjertet slår hardt. Jeg kjenner lårene stramme seg. Det er godt. Jeg fortsetter videre. I noen av partiene er det så bratt at jeg føler jeg løper Oslos Bratteste. Det er tungt. Det er ingen i skogen. Bare meg og naturen. Eneste lydene jeg hører er pusten min og beina som treffer stien. Taktfast. Jeg er midt i et eventyr. I min egen, lille boble. Her inne har deler av det hvite teppet lagt seg på trærne også. Det er så vakkert. Så nydelig. 

Jeg kommer fram til slutten av stien, og de siste 200 meterne går på fortauet langs veien. En bil kjører forbi meg, og jeg blir revet ut av boblen min. Ut av eventyret mitt. Da jeg kommer fram til huset vårt legger jeg meg ned litt i hagen. Jeg vil kjenne på teppet. Det er mykt å ligge på. Og kaldt. Jeg lukker øynene og smiler for meg selv. Løping gjør meg lykkelig. Å løpe ute i all slags vær og vind - året rundt - gjør noe med meg. Noe godt. 

Et bilde fra hagen siden jeg ikke tok bilder underveis 

Ha en god ettermiddag og kveld videre <3

skrevet av
portrait

Linn Ravn

Salgsansvarlig/trenings assistent Aktivitetshuset Staals og Aktør fra FROGNER

Aldersgruppe: 45
Klubb: Romerike Taekwondo klubb
Trener: Master Dong Van Nguyen

Mine disipline
Boksing / Fighting trent Styrketrening 10 km Stiløp Halvmaraton

Flere blogger