Jeg har forvandlet meg til en tøff, rask superhelt som suser ned bakkene, bortover engene og oppover. Jeg løper avsted som en våryr geitebukk. Har et supergrip på alle underlag - selv speilblank is! Føler meg rask, sunn og sporty. Sparer miljøet og lommeboka.

Vi prøver noe nytt. Etter at yngstemann flyttet til Trondheim for å studere, er det bare oss to igjen. Mannen min og jeg. Vi trenger derfor ikke to biler. 

Det virket så enkelt i teorien. Førstemann som skal på jobb kjører til toget. Det er mannen min i 99,5% av tilfellene. Han drar hjemmefra 06:30 hver dag. Jeg har en litt annen jobbhverdag. For å komme til toget må man ta to busser, eller gå 4 km. Det har jeg ikke hjerte til at mannen min skal gjøre så tidlig på morgenen. Derfor får han ta bilen som oftest. Jeg tok tiden det tar å gå til stasjonen. 40 minutter i rask gange. Det har jeg ikke tid til eller vil bruke så mye tid på.

Jeg trenger også bilen, så jeg har begynt med noe nytt i vår nye dele på-bil-hverdag. Jeg løper til bilen/toget. Det er faktisk helt fantastisk. Jeg kommer meg ut på en liten løpetur uansett vær/temperatur/motivasjon/form. Det har blitt min nye greie. Commute running som det heter på "instagramfagspråket." På en måte er det det. Nå skal det sies at det er mest nedoverbakke til togstasjonen, men det er litt opp også. Nok til at jeg blir gjennomsvett. Og glad. Som jeg alltid blir av en løpetur - uansett lengde.

For endel år siden datt jeg bakover på isen og slo hodet. Dro på meg en kraftig hjernerystelse. Sykemelding en uke og dårlig lenge etterpå. Det har bidratt til at jeg har blitt en skikkelig pyse når det er glatt ute. Jeg var derfor veldig spent på min første løpetur til stasjonen. Bare is og snø. Det var strødd, men det hjelper liksom ikke så mye. Det gikk overraskende bra. Jeg har piggsko. De funker. Fra å være en engstelig Bambi har jeg blitt en Spiderwoman. Jeg har forvandlet meg til en tøff, rask superhelt som suser ned bakkene, bortover engene og oppover. Jeg løper avsted som en våryr geitebukk. Har et supergrip på alle underlag - selv speilblank is! Føler meg rask, sunn og sporty. Sparer miljøet og lommeboka. 

Her om dagen skulle jeg på lunsj og gavebytte med en venninne. Shit. Jeg hadde jo ikke noe bil. Det ville ta altfor lang tid å komme seg til Helsfyr med kollektivt fra hjemmet vårt. Innen den tid var lunsjen hennes forlengst over, og hun var på vei hjem fra jobb. Ikke langt unna, i vert fall. Løsningen ble å løpe ned til bilen på stasjonen. Med vinflaske og flere gaver i sekken. Følte meg som julenissen i sleden da jeg sprang nedover til toget. Bortsett fra at jeg ikke hadde noen reinsdyr til å gjøre jobben. Men jeg hadde noe annet; piggskoene mine. Vi kom oss helskinnet til bilen, vinflasken og jeg. For en herlig følelse! Det går bra å lunsje selv uten en dusj. Det går veldig bra. Jeg har forandret meg mye der.

Ikke fult så mye is og snø på Fyrstikktorget, Helsfyr ;) Foto: @ingrid.m.je_

I går løp jeg ned til bilen uten annet enn et løpebelte som "bagasje." Jeg har blitt så trygg på piggskoene at jeg faktisk løp så fort som jeg aldri før har løpt 4 km før - ever! Det er en utrolig befriende følelse! Det hadde aldri vært mulig for meg uten de. Det løser litt av kabalen vår. 

Jeg kommer til å bli farlig i alle neste års 5 km løp. Og muligens 10. Farlig god. I min målestokk, i vert fall. Det holder for meg. 

Ha en herlig førjulstid! Ikke stress, alt ordner seg til jul. Og ta en løpetur - med piggsko. Gjerne flere. Nyt hvordan naturen og alt ser ut nå på vinteren. Det er vakkert. 

God klem, Linn

skrevet av
portrait

Linn Ravn

Salgsansvarlig/trenings assistent Aktivitetshuset Staals og Aktør fra FROGNER

Aldersgruppe: 45
Klubb: Romerike Taekwondo klubb
Trener: Master Dong Van Nguyen

Mine disipline
Boksing / Fighting trent Styrketrening 10 km Stiløp Halvmaraton

Flere blogger