Racerapport fra EcoTrail Oslo 80km den 7.august (2021). Jeg har aldri løpt så mye tidligere som jeg gjør nå, jeg har heller aldri likt løping så mye som jeg gjør nå. Sånn er det vel med kjærlighet; -jo mer man gir desto mer får man tilbake.

Gjør feil til du ikke gjør feil.

Det har vært feil på feil på feil i min prosess på å lykkes i et ultraløp. Og også i maraton. Det var først i min sjette gjennomføring av et maraton jeg ikke hadde kramper rundt 33 kilometer. Tiden på maraton balanserte seg rundt fire timer, men aldri sub4 på noen av gjennomføringene. Burde sikkert innsett nederlag, og allerede gitt opp etter min forsøk 1 (Kongsvinger Skogsmaraton). Det var vel Einstein som sa at å gjøre samme ting flere ganger, for så å forvente et annet resultat er toppen av dumskap. Men jeg ville jo så gjerne klare det! Dessuten fant jeg en merkelig form for motivasjon i det å gå på en smell, stå i smerten, og det å fortsette. Om ikke annet så bygde jeg karakter, vilje og pågangsmot. På EcoTrail Oslo 48km i 2017 dro jeg på meg første krampe allerede etter 28 kilometer (..så på 36km og siste krampekrise ved 42km). Jeg klarte ikke peke på hvilken muskel som krampet opp heller, for begge beina fra hofta ned til stortærne var bare en eneste stor krampe, pulsen gikk i taket og jeg svettet trollunger ned i øynene den gangen. Jeg fikk råd og tips fra a til å, men noe særlig til kodeknekking ble det ikke. En coach i firmaet Overskudd, kunne ikke gi meg svar på hvorfor jeg møtte veggen, men han gav meg en god retning: -mindre av den gammelskole-treningen, dersom du ikke pines så hjelper ikke trening, og mye mer følelsen av velbehag!

Med overskudd over mållinja

Etter flere milloner og hundretusener av steg, utallige løpeturer over flere år så startet krampene og forsvinne. Trening hjelper! Men også ernæring og mindset spilte en hovedrolle. Treningsmessig har jeg økt distanse pr uke og måned i betydelig grad hvis man ser tilbake 10år, mens fra måned til måned har ikke økningen vært over 10%. Også regelmessige langturer, ca 1 pr uke i distanse fra 20-45km. Styrke, sykling og mobilitet (foamrolling, uttøying/yoga) mener jeg også har spilt an avgjørende rolle. Dette siste spesielt når det kommer til kontinuitet, lite skader og sykdom har gjort det til at jeg kan holde på. Jeg har faktisk knapt "skulket" en trening i løpet av de siste 10 årene. Under På EcoTrail Oslo 80km 7.august (2021) hadde jeg negativ splitt (første halvdel roligere tempo enn siste). Negativ splitt gir meg en god følelse, under løpene mine, og det gir meg en bedre sluttid. Å splitte negativt (eller even) er også noe jeg trener på under treningen. Og i intervalltrening planlegger og gjennomfører jeg intervaller slik at de er progressive (første er roligere enn den siste).

Ernæring er en avgjørende faktor for å holde ut de lange distansene. Tidligere spiste jeg så mye på matstasjoner og av det jeg hadde med i sekk/vest at jeg klarte knapt bevege meg videre. Det mer følelsen av at jeg vugget avgårde mens magen skvulpet av høy vannføring og bølger. Allikevel kom krampene! De siste fem årene har jeg hatt fokus på og ikke kaste i meg det jeg kommer over av mat og drikke. Jeg har heller fokusert på under trening å klare meg på mindre. "Tvinge" kroppen til å forbrenne av det den allerede har lagret av energi. Dette gjør at jeg går lengre og raskere, og jeg er heller ikke så stresset over det med næring. Et avslappet forhold til ernæring gjør at jeg slipper at dette skal være et stress. Under EcoTrail nå i august hadde jeg en plan for næringen skrevet på armen på lik linje som andre arbeidsoppgaver under løpet. Det skal legges til at 3 dager før løpet (onsdag - fredag) spiste og drakk jeg mer enn jeg vanligvis gjør, tok også salttabletter og Magnesium, da jeg har erfart at dette har fungerer bra for min del (vektoppgang på 3kg de dagene). 

Når det gjelder det mentale så har jeg et annet fokus på mine ultraløp (og andre løp) i dag enn hva jeg hadde tidligere. Tidligere var det mer angrep ala mantra som "bleed it out", no pain no gain, smerte er midlertidig mens ære varer evig, osv. Dette med referanse til hva coachen i Overskudd fortalte meg lengre opp i artikkelen. Under koronarestriksjoner (fravær av konkurranser) og mange løpeturer har jeg kjent på hvor godt jeg liker løping. Og at jeg er så utrolig glad for at jeg kan løpe. Mindset og mantra har endret seg til noe mykere; Ut og nyt, lettbent og lett på tå, soft dosen`t break, ol.

Jeg krysset mållinjen på Salt, Oslo etter 9 timer og 36 minutter. Jeg hadde overskudd og energi til å gå lengre og raskere. En deilig følelse og avslutte et ultraløp på denne måten. Jeg hadde aldri noe talent for disse lange løpeturene, men jeg hadde et talent i å aldri gi opp. Jeg har aldri løpt så mye tidligere som jeg gjør nå, jeg har heller aldri likt løping så mye som jeg gjør nå. Sånn er det vel med kjærlighet; -jo mer man gir desto mer får man tilbake.

Løpeskoene jeg benyttet, ASICS FUJI Trabuco Max skal ha sin del av æren for at løpeopplevelsen på EcoTrail ble så bra som den ble! Og dagen derpå føltes også kropp, bein og føtter helt fint, energisparingen, dempingen og støtten fra Trabuco Max er en velsignelse!

Trabuco Max

Energy savings are an important component for trail runners traversing across long distances, which is why we applied GUIDESOLE™ technology to the TRABUCO MAX™ trail shoe. This trail running shoe provides improved cushioning and traction while a...

Handle nå

skrevet av
portrait

Kim Borge Kolstad

HR rådgiver fra Jessheim

Aldersgruppe: 30+
Klubb: Instruktør sykkel og kettlebell, Spenst Jessheim

Mine disipline
Ultrastiløp 10 km Ultraløp Fitness Funksjonell trening Styrketrening
Maraton Stiløp Hinderløp

Flere blogger