Mørketidsløpet, eller polarnight half marathon, har vært en tradisjon de siste årene. Digg å starte det nye året med de største vinterløp i Norge rett ut for døra.

Mørketidsløpet har vært mer og mer populær de siste årene, med omtrent 2000 deltagere fra hele verden (cirka 50% er utenlandsk) som reise til Tromsø for julefeiring, nordlys og en helt spesielt løp i mørketiden. Det er en folkefest og for en løpeentusiast italiener bosatt i Tromsø som kan jogge hjemmefra direkte til start, så finnes ikke noe enklere og bedre arrangement for å starte det nye året.
De fleste som løpe mørketidsløpet løper ikke for  "pers", men for opplevelsen, da forhold er bestandig ganske dårlig for store prestasjoner, med vind, snø eller regn og is på veien. 
Forhold i år var likevel mye bedre enn i fjor, da vind og regn bidro til veldig glatte veier og piggsko var et "must". I år, et tynt lag av snø gjorte de isete underlaget mindre glatt og, bortsett fra noe kilometer, så var vinde ganske stille, og temperatur var rundt -5 grader.

Start i Tromsø sentrum (credits MSM)

Juleferien er ofte den perfekt perioden for å trene mye, både løping og langrenn. Ofte har vi bedre tid til å restituere med sov og mye god mat. Det er også typisk å delta i fotballturnering i romjula med rimelig stor sjanse for å skade seg, nærmest unødvendig å si at det er akkurat hva jeg klarte å gjøre. Uansett mange år med fotballerfaring, et stygg fall resulterte i et ribbeinsbrudd kun en knapp uke før løpet. Smerte er (fortsatt) mest på den venstre siden av brystkassa, og var delvis bedre dagen før løpet. Jeg bestemte meg å løpe likevel og kos meg underveis. 
Jeg la meg på en komfortable intensitet (noe slags under terskel) med planen å holde den farta hele veien uten å presse meg for mye, som kunne resultere i ytterligere smerte i ribbeina og derfor et avbrudd løpet. Overraskende nok kjentes beina bra og smerten var mindre når kroppen blitt varmt underveis, så etter 18km hadde jeg faktisk litt ekstra energi til å øke intensitet og krysse målet med en solid 7.plass på 1:23:43.
Tenking på forutsetninger, forhold og den spesifikk trening jeg hadde lagt ned i forkant, med mye langrenn og lite fart i øktene, så var jeg veldig fornøyd med gjennomføring og følelsen underveis. Alltid gøy med vinterløping!

Lesson 1: Forsiktig å spille fotballturnering i romsjula
Lesson 2: Kroppen klarer seg gjennom smerte mye bedre enn du tror
Lesson 3: Det er ikke lurt å løpe med skade, men om du vet det er ikke en økt risiko for forverring, da hvorfor ikke?!

Fordel med en sånt løp er selvfølgelig at jeg kjente ruta veldig godt og jeg er også vant til å løpe i slike forhold i Tromsø, men valg av klær og sko for et vinterløp er likevel noe som er svært viktig og skaper spørsmål og debatter. Hva skal vi ha på kroppen, og mest av alt, hvilket sko skal vi bruke?

Klær: det er selvfølgelig en fordel å teste klær på forskjellige forhold i forkant. Undertegnet svette ekstrem mye, men likevel de fleste på et eller annet tidspunkt i et løp blir gjennomvåt. Så det handler ikke å velge klær som holde deg tørr (det vil aldri komme å skje uansett), men klær som holde deg varm og føles lette, også når dem blir våt.
Jeg har valgt en lett løpe t-shirt i D1 materiall, og en veldig lett løpejakke i S1 materiall som er meget behagelig også når det blir våt og det blåser.
En lett pannebånd, buff og håndsker er også en god valg når er minus grader ute. På beina kan jeg hjelpe dere dessverre svært lite: jeg har aldri løpt en eneste konkurranse med lang buksa, uansett vær og temperatur, og jeg trener også sjelden med lang tights. Derfor den kort D1 tights var nok en gang den perfekt valg ;)

Sko: Jeg løper med piggsko kun når forhold er virkelig dårlig, nemlig når is og regn dekker asfalten, og det er jo rett og slett farlig å bare stå oppreist. Ellers er jeg forsiktig i svingene, og med kun enkelt isete partier, løper jeg med vanlig joggesko. Selvfølgelig har noen modeller en såle som respondere bedre på vinterføre med et mer aggressiv grep og mønster. DSTrainer 24 eller GelCumulus 21 er to gode eksempler på fantastiske sko, men min favoritt konkurransesko er Tartheredge.  Og viste seg være enda bedre på snø. Det er en svært lett konkurransesko med et mønster tenkt for baneløp og intervaller, som presterer fantastisk på vinterføre også. Magisk :)

Kort oppsummert: ingen grunn til ikke å løpe og utfordre seg i vinter, ingen grunn å stå over et løp om din kroppen respondere bra og...ingen grunn for å velge dårlig løpeklær og løpesko, test dem i forkant og kos deg med løping hele året :-)

Godt nytt år! 

Marco



skrevet av
portrait

Marco Anelli

Matematikk, naturfag og fitness lærer - Personlig trener fra TROMSO

Aldersgruppe: 30-34 (Elite Wave)
Klubb: OCR Norway
Trener: Jeg lytter og lærer fra flere, men er jeg og kroppen min som lage plana

Mine disipline
Funksjonell trening Fitness Hinderløp fjelløping 10 km Stiløp
Styrketrening Halvmaraton

Flere blogger