Snøkledde fjell i Nord Norge, byttet ut med stekende varme og badetemperatur. Jeg digger kontrastene og den dynamikken som skapes ved et slikt skifte av kulisser. Kjempe gira foran denne maraton! Med efaringene fra ultravasan45 friskt i minnet (august 2018) går tankene i retning PB.

Første 10km hører jeg følgende kommentarer i løpsfeltet: «This is boring!». Som debutant på dette maraton, og på et race på de sydelige breddegrader finner jeg det langt fra kjedelig. Finner det mer enn nok spennende og løpe nedover havna i Palma by. Noe kupert og etter 8km kommer jeg til første drikkestasjon. Foreløpig vekslet mellom grønn og gul sone, snittpuls på 157 slag pr min. Drikkestasjoner kom for hver 8. kilometer og bestod av vann, sportsdrikk, banan og annenhver hadde gel. Spenningen steg nærmest til kokepunktet på første væskeinntak da funksjonærene ikke rakk og etterfylle vann til alle. Stekende sol og søreuropeiske følelser og temperament. Selv tok jeg det med stoisk ro, men det kostet meg noen minutter å sikre meg vann. Å løpe videre i varmen ville uten påfyll ville uansett kostet meg mer.

Skuldrene mine startet å plage meg noe vanvittig og dette etter kun 10km. For første gang løp jeg meg tabletter på et langt løp. Og dette hindret meg nok i å bryte på dette tidspunktet. Jeg poppet 1 Paracet + 1 Voltarol, virkningen gjorde seg gjeldende ganske umiddelbart. Note to self: Paracet og Voltarol er herved en del av standard utrustning på løp lengre enn 10km! 

«Vamos!» En herlig berusende følelse når jeg beveget meg forbi Palmas kjente katedral og inn mot sentrum. Nærmest løftet videre av publikum som ropte og heiet. Inne i Palmas trange gater fortsatte samme berusende følelse i takt med folkenes rop langs løypa. «Vamos, vamos!» Rundt det ene hjørnet spilte et orkester, rundt et annet var det en flokk med trommiser, deretter duskedamer og på et torg var det konsert. «Her føler deltagerne seg som stjerner,» var min tanke. I hvertfall er det den følelsen jeg fikk av alt oppstyret. 

Farten var noenlunde den samme, snittet på rundt 5min 50sek pr km. Pulsen noe mer i gul sone, men ingen faresignaler. Passerte halvmaraton (21km) på 1t 50min 46sek. «Dette blir bra,» tenkte jeg og travet optimistisk videre. Så bar det ut i en reprise, samme runde skulle gjentas for oss som løp helmaraton.

«Bang!» Smerten i begge skuldrene tilbake. Passerer 28km og destruktive tanker begynner og gjøre seg gjeldende: «Bare å gi seg, ingen vits å fortsette, ingen bryr seg allikevel!» Min største fiende og kritiker er kanskje meg. MEN samtidig er jeg også en som vil bry meg vedrørende og fullføre, eller ikke. Popper en Paracet, må rasjonere tabletter nå slik at jeg er sikret smertestillende helt frem. For jeg har bestemt for dette skal holde, og det skal holde helt inn. Og det skjer noe «magisk» når en virkelig bestemmer seg for noe. Som om nye krefter hentes opp fra underetasjen, nye sårt tiltrengte for å kunne gjennomføre de siste litt under 14km. 

Noe av tomheten, tanken om å gi opp kan lett også være resultat av dårlige preps. Flytur på 4 timer ned hit, kun 4 timer søvn og 2 bananer til frokost. Bad planning og dårlig forberedelser føre lett til «drifting to failure». Dette vet jeg, men noen ganger må en bare gjøre det beste utav situasjonene.

«Valhalla!» En siste sving inne i gatene i Palma, under 10km igjen. Publikum virker å være i ekstase. De jubler så deltageren bæres frem. «Vamos,» ropes fra alle retninger og jeg registrerer norske flagg i folkemengden. Jeg roper det første som treffer tankene: «Valhalla (hahaha stort LOL)» og publikum roper og jubler enda sterkere tilbake! Adrenalinet pumper i kroppen, og et smil vrenger seg fra øre til øre. Herlig, fantastisk følelse som varer helt inn. Eller nærmere bestemt øker i takt med nærhet til mållinja, for 500m før mål står andre ASICSFrontRunnere fra Europa. Entusiastiske lagkamerater som heier og løper meg inn over målstreken. 

Skuffet over at tiden ikke ble som håpet. Toppen av kransekaka ville vært en PB i dag. Men gleden over å fullføre får det hele i balanse. Og det som skal glede meg enda mer er at kroppen er hurtig tilbake, restituert og klar for nye eventyr. En treningsuke med ASICS FrontRunnere starter samme ettermiddag! Uttøying står på programmet på stranda i Paguera (Mallorca) som første punkt på timeplanen. Jeg er mer en klar for å ta del i alt, og det etter å ha løpt en maraton:) Mer om det ved en senere anledning.

Fakta

Slutttid: 4t 14min 16sek

Plass: 429

Totalt deltagere: 9000 fordelt på 10km, halvmaraton og maraton

Sko: Asics Dynaflyte

Ernæring: 4 bananer (inkl 2 før start), ca 4l vann og sportsdrikk, 9 små gel og 2 Paracet + 2 Voltarol

I Move Me

Kim


skrevet av
portrait

Kim Borge Kolstad

HR rådgiver fra Jessheim

Aldersgruppe: 30+
Klubb: Instruktør sykkel og kettlebell, Spenst Jessheim

Mine disipline
Ultrastiløp 10 km Ultraløp Fitness Funksjonell trening Styrketrening
Maraton Stiløp Hinderløp

Flere blogger