PANG! Starten går. Litt smådytting og pressing ut av feltet. Jeg startet helt fremst sammen lagkamerater, Thomas, Marco og Didrik. Første gang jeg har vært så langt frem i startfeltet så knuffingen legger jeg i erfaringsbanken. Ett forrykende tempo de første hundre meterne. Hvis dette opprettholdes leser jeg på pulsklokka at tiden vil bli 2.30min på den første km!

Erfaring

Det er ikke snakk om de store, eller endrede forberedelser for egen del. Det vil si at oppkjøringen har vært lik andre som til andre løp rundt 10k. To grunner til det, den ene grunnen er at selve løypa ikke blir offentliggjort før 24t før start, det andre er at gjørmeløp er noe helt nytt for undertegnede. En slag blanding av OCR og ett vanlig 8-10k trailløp er min første tanke. I hvert fall er det den erfaringen jeg bygger min visualisering og forberedelse på.

                                                           
                                                                                               Start, Råskinnet 2018

 OCR har jeg erfaring fra, og stier løper jeg til vanlig, og konkurrert på sti har jeg også (bla: Eco Trail Oslo 45K). Jeg liker stier. Det behagelige underlaget, men samtidig ujevnt og uforutsigbart. Sti krever at man er tilstede i øyeblikkene, ett skjerpet fokus, og samtidig byr de på nærhet til natur. Vilt og vakkert!

Ca 500m etter start faller det mange fra. Den første gjørmepassasjen skal forseres. Deltagere sklir, synker og faller i alle retninger. Myk landing for de fleste, er min første og eneste refleksjon. Noe annet har jeg ikke sjangs til å tenke da det her gjelder å ha alle sansene skjerpet i forhold til hvor man skal sette ned føttene. Ett feilskjær og mageplask er sannsynligvis utfallet. Har jord opp til knærne etter første tur i «gjørmebadet». Skoene er og føles tunge, tørre sko er raskere enn våte, men det er ingen utvei, eller mulighet for lettbeint i dette løpet. De neste 8k blir våte for allerede etter 1k er det uti Sognsvann med mer eller mindre hele kroppen. 


Gecko

Temperaturen i vannet er ikke «hyperventilerende» kald, og det er en positiv overraskelse! Lufttemperaturen er også på over 20 grader så at det er kaldt ofres ikke en tanke. Faktisk er dette mitt eneste løp (og trening) på sti der tankene mine ikke har hatt tid til å tenke på annet enn hvor skal jeg sette foten neste gang. Etter sånn ca 3k merker jeg at dette løpet er like mentalt slitsomt som det er fysisk slitsomt. Det å hele tiden være høykonsentrert samtidig som en viss fart skal opprettholdes krever absolutt tilstedeværelse. Det å benytte seg av taktikken «sette foten ned der vedkomne foran setter foten», fungerer ikke særlig bra. Dette da samme vedkomne fort ender ut i geografien, eller forsvinner en liten meter ned i gjørma. Blir sånn 50/50 dette, noen ganger sette beinet der han/hun foran setter foten, andre ganger overhode ikke sette foten på det utrygge underlaget personen foran satte sitt fotavtrykk! Uansett er de isåfall tilnærmet flaks om man kommer fra gjørmepartiene uten å ha vært nedi. I visse (les: de fleste) partier er det ingen vei utenom. I slike partier er det bare å glemme å sette foten på trygg grunn, målet er da heller at begge skoene skal sitte på føttene når gjørmepartiet er mestret.


GECKO XT

Product Details The GECKO XT trail shoe for men brings a new experience to your trail runs with the power of GeckoTrac rubber. The newly designed sole in the GECKO XT gives you exceptional grip on slippery sur...

UTFORSK MER

Apropos sko. Gecko, trailskoene til Asics gjør jobben. På forhånd var jeg noe usikker på de siden det var noe stive, og festet på glatte steiner og røtter tvilte jeg på på grunn av knastene under skoene virket mindre enn hva jeg var vant med. Knastene leverte som jeg var lovet. Gripeevnen var fantastisk, skled ikke på en eneste rot eller våt stein! Stivheten var jeg fornøyd med. Den gav meg følelsen av kontroll, og etterhvert ofret jeg ikke skoene en tanke. Stolte på at de leverte, og det gjorde de.


Stress

Det få gangen det var bredere sti uten store steiner, røtter og gjørme var en velsignelse. En ting var å få skrittet ut, en annen (den viktigste) var mental ro en kort periode. Selv klarte jeg meg godt i de mest krevende partiene. God mestringsfølelse! Alt i alt så løp jeg fra like mange som løp fra meg. Jeg ble liggende i «køen». Største overraskelsen i Råskinnet, var de korte, men allikevel bratte motbakkene. For egen del sugde disse kreftene ut av meg like mye som de mange gjørmepartiene. Teknikken i motbakkene var lett jogg i starten som utviklet seg til tung gange de siste høydemeterne.

                                                                                     

                                                                                                             
                                                                                                              Inne i siste km! "Finish strong!"                                                              

                        

Oppløpet

Fikk «vannhinder» 2 av 2 når vi kom tilbake til Sognsvann. Jeg tok sats og kastet meg uti. Kjente endorfiner, adrenalin og glede kicke inn da jeg så 7k skiltet. «Ikke langt igjen nå!», tenkte jeg. Alltid knyttet en ekstra spenning når man konkurrere, og balanserer på hva beina kan tåle av tempo over tid. «I dag, på Råskinnet 2018 så holder beina». Jeg kan tenke på annet enn hvor jeg setter føttene, og de siste km inn mot mål byr også på publikum. Flere og flere jo nærmere målgang, det lokker frem smilet hos ett møkkete beist som akkurat har ramlet ut av skogen, og holder stø kurs mot mål. En siste kneik skal overkvinnes før målgang. Slitne bein får «bite det i seg», «avslutt sterk», tenker jeg. På bilder sett i etterkant så ser jeg at det var ikke så veldig sterkt avslutning. Mer sånn passe sterk, løpet krevde mye av meg,  mentalt og fysisk. Råskinnet 2018, de harde fakta forteller meg tiden 54.03 på sms fra EQ timing. Det føles helt ok, og er en tid jeg lever godt med i min debut i dette. 


Asics Frontrunner Norway

Vi var 4 stk fra laget som deltok + Thomas fra Sverige. De andre på laget gjennomførte egentrening og heiet oss frem i sporet. Godt levert av samtlige, Asics var så absolutt å regne med i dette. Både menneskelig inspirasjon, glede og motivasjon - og utstyret leverte solid kavlitet hele "veien". 

@eivine_bye, Runners World Norge, takk så mye for bilder!


                                                                                                            The people I ride with! ASICS Frontrunners Norway

Kim
I move me!


                                                                                                                                                                          

skrevet av
portrait

Kim Borge Kolstad

HR rådgiver fra Jessheim

Aldersgruppe: 30+
Klubb: Instruktør sykkel og kettlebell, Spenst Jessheim

Mine disipline
Ultrastiløp 10 km Ultraløp Fitness Funksjonell trening Styrketrening
Maraton Stiløp Hinderløp

Flere blogger