Løpet vårt var i gang. Årets viktigste løp, virtuelt i år av grunner vi alle kjenner til. Det føltes så godt å løpe for en god sak. Vite at vårt lille bidrag er med på å gjøre en forskjell.

Det var første søndagen i oktober og regnet høljet ned. Jeg så bort på den myke sofaen vår. Alle putene og ullpleddet lå der så innbydende. Vi hadde en episode igjen av "Fartsblind" - vår nye favorittserie. Det lå kroneis i fryseren som jeg nesten kunne høre rope på meg. Men det var ikke tiden til å grave seg ned i sofaen eller kose seg med is. Jeg hadde nemlig en avtale med to av mine fantastiske teammates. Den ville jeg ikke bryte.

Dynaflyte var det perfekte valget for gårsdagens 6 km race. Og så hadde de jo rette fargen..

Jeg gjorde mine vanlige forberedelser til løpet. Bananpannekake med glutenfrie havregryn. Flette i håret. Jeg hadde sjekket værmeldingen og gått til innkjøp av en vannfast maskara. Selvsagt er ikke det siste viktig, men når sånt finnes.. 

Angela er ambassadør for Rosa sløyfe løpet - de kunne ikke ha valgt en bedre ambassadør <3

Det blåste veldig, men regnet hadde gitt seg noe dag jeg kom fram til Sognsvann. Det var kaldt. Jeg møtte mine teammates og vi løp en oppvarmingsrunde rundt vannet. Jeg ble varm både i kroppen og hjertet. Det er alltid så utrolig godt å møtes. Vi har det så fint sammen, og deler samme interesse og livsstil. Det er ubetalelig.

Løpet vårt var i gang. Årets viktigste løp, virtuelt i år av grunner vi alle kjenner til. Det føltes så godt å løpe for en god sak. Vite at vårt lille bidrag er med på å gjøre en forskjell. I rosa klær løp vi det vi kunne rundt vannet. Jeg så mange på veien. Noen syklet, mens andre jogget. Noen gikk alene mens andre holdt hender. Jeg så meg rundt mens jeg løp. Det var vakkert. Høsten har kommet godt i gang. Det var masse blader på bakken. Varmen hadde for lengst spredt seg rundt i kroppen min. Bena føltes lette og raske. Det var godt å løpe. En liten jente løp ved siden av meg et stykke, prøvde å holde følge. Jeg vinket til henne og smilte. Håper i vert fall at det ble oppfattet som et smil - jeg begynte å bli sliten og var redd det skulle se ut som en grimase. 

6 kilometer går fort, og plutselig så jeg Kim stå ved den imaginære målstreken min. Han heiet og ropte "sound mind sound body." Jeg smilte for meg selv mens jeg løp de siste meterne. Det er så sant de ordene. 

Kim i farta - han var rask og klarte ny PB på 5 km. Selv om saken var det viktigste i går, er det lov å glede seg over godt løp også.

Jeg er så glad jeg har løpingen. Den får meg ut i all slags vær. Man angrer aldri på en løpetur, og det blir så godt bare man kommer i gang. Jeg kjente meg så utrolig glad og lykkelig etter løpet, å det var så fint å dele opplevelsen med de to andre. 

Premie er alltid stas - man blir aldri for gammel for å glede seg over det :)

To glade ASICSFrontRunners på restaurant :)

Angela og jeg koste oss med god mat etter løpet. Man skal yte og nyte, det er så viktig med begge deler. Da jeg kom hjem ble det både siste episode og is i sofaen med mannen min. Søndagen hadde startet grått, men endte så fint. 

Nå er det mandag igjen og solen skinner. Jeg har vært ute å løpt en liten, rolig tur i skogen bak huset mitt før jeg skal jobbe i ettermiddag. Det er den beste starten på mandagen og uka. Lag deg en super dag og uke - og husk at du kan delta på @rosasløyfeløpet hele denne uka <3


skrevet av
portrait

Linn Ravn

Salgsansvarlig/trenings assistent Aktivitetshuset Staals og Aktør fra FROGNER

Aldersgruppe: 45
Klubb: Romerike Taekwondo klubb
Trener: Master Dong Van Nguyen

Mine disipline
Boksing / Fighting trent Styrketrening 10 km Stiløp Halvmaraton

Flere blogger