Vi vinner sammen. Helgen rundt Schneider Electric Marathon de Paris var en helg duket med begivenheter. 100 ASICS FrontRunner var samlet for Global meeting og temaet var "Win the long run".

Som et lag, og som enkeltpersoner fikk vi en begivenhetsrik helg. Søndag var det duket for Paris maraton. En annen hendelse som fikk mye velfortjent oppmerksomhet var 10 løpere fra 10 nasjoner som skulle løpe 10 maraton der Paris maraton var den siste av de 10. De 9 andre maratonene var etapper fra London til Paris. All ære til de! De er helter og til inspirasjon for så mange. 

Her skal jeg fokusere på Paris maraton for min del. Om selve global meeting ASICS FrontRunner kan det lese om i Veronica Halstensen`s innlegg: https://www.asics.com/no/no-no/frontrunner/articles/asics-frontrunner-global-team-meeting-paris 

Med Barcelona maraton friskt i minnet (les: 10.mars 2019) og tiden 4 timer 6 minutter var Paris maraton et stort mål for egen del. Sub 4 timer. Det ble PB på denne med 2 minutter, men i det var noe helt annet som gav godfølelse under dette maratonet. Sluttiden ble forøvrig 4t 0min 36sek, og ikke minst med masse krutt i hode og bein ved målpassering. det sier meg at neste gang maraton og jeg møtes da snakker vi heisann(!) til sub 4t. 

Det som føltes bra her var at ASICS FrontRunner Mica fra det svenske laget spurte meg på startstreken om hun kunne slå følge, hun trodde hun ville ligge rundt 4 timer ved målpassering. Grunn til at hun trodde var fordi det var hennes første maraton! Dette endret nok innstillingen min noe, feks at det er noe som er viktigere enn minutter og sekunder. Det skal sies at jeg forlot henne på 38km, da satte jeg inn sluttspurt. Jeg ropte til henne i det jeg økte farten: "Å gi seg nå vil føles mye verre enn å holde frem de siste 4km!" Akkurat det å stikke fra når vi nesten hadde fullført bragden føltes ikke helt som grei skurring, men jeg øynet et håp om PB og beina føltes fine. Etterpåklokskap forteller meg at jeg skulle droppet vann på 40km stasjonen så hadde tiden vært 37sek bedret:) ..men det var dette med minutter og sekunder da:/

For egen del var ikke oppladningen 100%. Dro på meg bihulebetennelse, men heldigvis rakk jeg en snartur på legevakta kvelden før avreise til Paris. Så jeg skylder legevakta et stort takk for at det i det hele tatt ble løp på meg. Antibiotikakur, recxin og Paracet la en demper, men er samtidig en "note to self" om at under bedre forhold vil også tiden være bedre. Ser av bilder i etterkant fra global meet og maraton at solbriller var nærmest integrert i ansiktet. Følte meg, og så ut som en dypvannstorsk, øyne, tenner og ører føltes som de skulle falle av for hvert skritt (skrittelleren fortalt at jeg hadde denne følelsen 62000 ganger denne søndagen, hahaha).

Jeg ventet noen minutter på Mica i målområdet før hun dukket opp. Gratulerte henne og takket for turen! Hun og mange andre i ASICS FrontRunner laget gjennomførte sin første maraton. De fikk en kjempe opplevelse, med 60 000 andre deltagere, folkefest i vakre Paris` gater. Og ikke minst den herlige mestringsfølelsen ved å takle distansen og krysse mållinjen. Det føles som en seier og dele gleden, og når en vinner så vinner vi alle!

Neste planlagte maraton for meg er i Firenze i november, men har mye mål, utfordringer og opplevelser i vente før den tid.   

 Vennlig hilsen 

Kim

ASICS FrontRunner

Norway

skrevet av
portrait

Kim Borge Kolstad

HR rådgiver fra Jessheim

Aldersgruppe: 30+
Klubb: Instruktør sykkel og kettlebell, Spenst Jessheim

Mine disipline
Ultrastiløp 10 km Ultraløp Fitness Funksjonell trening Styrketrening
Maraton Stiløp Hinderløp

Flere blogger