Ultraløp er spennende i mine øynene. For meg handler slike løp like mye om metal styrke så vel som fysisk.

Beste norsk løper, og krysset mållinja på dette ultraløpet med lette bein. Møtte ingen vegg i løpet av langturen, beina og hode ville mer etter målgang. Hva skjer her`a? Har jeg knekt koden?! Funnet balansen mellom fart og næring? Det føles ihvertfall jeg har åpnet en låst dør.

På startstreken i Oxberg (Dalarna, Sverige) står over 400 ultraløpere spente og nervøse klare til start. Litt puls på undertegnede, men ikke mer enn vanlig. Konsentrert og klar til å levere. Vet med selv at alt før 30km er egentlig som oppvarming å regne. Der er etter 30km at det blir spennende.. Veksler noen ord med en svensk løper som står å tripper ved siden av meg. Lengste distanse han noen gang har løpt er halvmaraton. Synes det er herlig offensivt av han å delta på 45km. 

Litt skyer og vindstille. Startplassen i Oxberg er tørr. Skog og sti vil nok også være tørr etter sommeren mange herlige soldager. Forholdene ligger til rette for en fantastisk dag i de svenske skoger! Tar en siste sjekk på utstyr. I løpesekken ligger en bøff, toalettpapir, energygel x5 og gnagsårplaster. Foran i lommene på sekken har jeg 2 enegygel, høretelefoner, telefon og tomme lommer jeg skal fylle opp på matstasjoner langs løypa. Starten går og jeg roper til mitt nye svenske løpebekjentskap: «Nu kjör vi!»

Alt går bekymringsløst og fint. Snitter på 5:30pr/km etter at jeg passerer 10km. Fått i meg vann og sportsdrikker på 2 av 2 drikkestasjoner. Alt er tilnærmet perfekt, et lite minus er at et toalettbesøk er nært forestående. Jeg bestemmer meg for å knipe igjen så langt det går, helst til 22km (Hökberg) for der venter det toaletter på matstasjonen... 

Vasavideo

22km og planen fungerte utmerket. Raskt inn på en «blåbu» (trolig fått pris for raskeste leveranse om det var premie for sånt, hahaha). Jeg kaster i meg rutinemessig 1 kopp sportsdrikke, 1 kopp vann, i tillegg tar jeg en bolle og 1 bar. 1 bolle og en bar går også i forlommene på løpesekken, samt jeg plukker med meg noe godteri. 

Kroppen føles lett og fin, jeg er helt foran i løpeskoene! Musikk var en belønning til meg selv etter halvveis passering. Jeg sette ørepluggene i ørene og trykker shuffel på min spilleliste: «Kims choosen ones». Å identifisere hva som motiverer og inspirer meg er noe jeg gjør bevisst. Musikk er noe som gir en god glad følelse (om det er de rette rette sangene til ret situasjon). Sol i øynene, skyggen bak meg og slafser på noen sukkertopper - jeg er i flytsona! «Burning bridges» av Bon Jovi hamres inn i ørene. Jeg hadde det bra, og nå har jeg det enda bedre. Jeg løper opp i rygger og passerer. Ikke «runners high», men er nok i nærheten nå. 

«Sayonara, adios, auf wiedersehen, farewell, adieu, good night, guten abend.

Here's one last song you can sell.

Lets call it burning bridges.

It's a sing along as well.

Ciao, adieu, good nacht, guten abend.

Play it for your friends in hell.»

«Oppvarmingen er ferdig», tenker jeg i det jeg beveger meg inn i 30km og videre. Spenningen stiger, og jeg er bevisst på at det er fra nå den kjente veggen kan dukke opp. Jeg ser flere løpere står og tøye, noen har stoppet helt opp og virker å kjempe med valget: «fortsette, eller bryte?» For min egen del så er egentlig alt som det var før 30km, men jeg er noe mer bevisst i forhold til at kramper kan gjøre seg gjeldende. Skviser ut litt energygel med jevne mellomrom. Benytter 3 gel totalt i racet. Arrangør har gjort en kjempe innsats i planlegging og gjennomføring av dette arrangementet. Næring, toalettfasiliteter og til og med massasje (ikke benyttet) er tilbudt langs løpet. Profesjonelt og velorganisert over hele linja! Dette er nok noe av grunnen til at jeg unngår veggen, og har strålende bein gjennom hele seansen. 

Eneste gruff og gnag jeg kjente etter målplassering er at jeg ikke holdt et høyere tempo. Sluttiden ble 4t 14min 13sek, jeg tror jammen jeg kunne klart dette under 4 timer. Men koden er knekt, og jeg gleder meg til å ta med denne erfaringen inn i neste langløp (oktober, Palma maraton). En smilende funksjonær følger meg til middag. Forsyner meg av pannekaker med blåbær. Pannekakene smaker utrolig godt.


skrevet av
portrait

Kim Borge Kolstad

HR rådgiver fra Jessheim

Aldersgruppe: 30+
Klubb: Instruktør sykkel og kettlebell, Spenst Jessheim

Mine disipline
Ultrastiløp 10 km Ultraløp Fitness Funksjonell trening Styrketrening
Maraton Stiløp Hinderløp

Flere blogger