Mobilnavigasjon

Two runners in ASICS clothing running

Riktig lĂžpeform: Tips og teknikker for Ă„ lĂžpe bedre

March 10, 2025

Menneskekroppen er perfekt skapt for lĂžping. Forfedrene vĂ„re har gjort det i Ă„rtusener, og kroppens lĂžpemekanikk er finjustert. Siden lĂžping er en sĂ„ naturlig ting Ă„ gjĂžre, er det sjelden at folk tenker sĂ„ mye over om de gjĂžr det «riktig» eller ikke. Likevel kan det vĂŠre nyttig Ă„ lĂŠre litt om riktig lĂžpeform – det kan ha overraskende stor effekt pĂ„ opplevelsen din. 

Som Ray Bass, personlig trener og medlem av ASICS Runkeeper-teamet, sier: «Uansett om du har lÞpt i Ärevis, eller om du nettopp har begynt Ä lÞpe: du kan fortsatt lÞpe pÄ feil mÄte». 

Feil lÞpeteknikk kan bidra til en mengde problemer, blant annet ubehag, skader og utmattelse. Riktig lÞpeteknikk gir derimot tryggere, mer lystbetont og mer effektiv lÞping. Det kan ogsÄ resultere i bedre lÞpstider. En studie viste at forskjeller i teknikk forklarte 31 % av variasjonen i sesongens beste prestasjoner. 

La oss lÊre mer om prinsippene for god lÞpeteknikk og hvordan den ser ut. Vi skal ogsÄ se pÄ noen teknikker du kan bruke for Ä forbedre mÄten du lÞper pÄ. 

Hva er riktig lĂžpeteknikk?

Riktig lÞpeteknikk er Ganske enkelt den tryggeste og mest effektive mÄten Ä lÞpe pÄ. Du beveger deg komfortabelt og raskt, uten Ä belaste kroppen din unÞdig. 

Grunnelementene i riktig lÞpeteknikk er enkle (vi skal gÄ nÊrmere inn pÄ detaljene nedenfor):

  • FĂžttene bĂžr lande rett under massesenteret (dvs. kroppen din)

  • Du bĂžr ha en oppreist holdning

  • Du bĂžr unngĂ„ Ă„ bevege deg fra side til side 

I lÞpemiljÞet diskuteres det ofte hva som regnes som god lÞpeteknikk. Noen mener at kroppen finner sin egen naturlige rytme nÄr du lÞper, og at du derfor ikke trenger Ä endre den (menneskekroppen er tross alt skapt til Ä lÞpe). Andre mener at akkurat som tennisspillere lÊrer seg bedre teknikker for Ä svinge en racket, kan lÞpere lÊre seg bedre teknikker som er mer effektive enn resultatet av de fÞrste forsÞkene deres.

Problemer med lĂžpeteknikken

Mange lÞper pÄ mÄter som potensielt kan Þke faren for ubehag eller til og med skader. Noen av disse problemene er knyttet til teknikk, andre til utstyr eller styrke. 

  • Lene seg for langt fremover: Det er helt greit Ă„ lene seg litt forover, men Ă„ krumme seg fremover kan fĂžre til unĂždvendig belastning pĂ„ nakke og skuldre, og det kan ogsĂ„ gjĂžre det vanskeligere Ă„ puste ordentlig.

  • Strekke ut for langt: Hvis beina strekker seg langt foran deg ved hvert fraspark, vil de fungere som en bremse pĂ„ lĂžpingen din. Denne lĂžpestillingen overfĂžrer ogsĂ„ mye mer kraft gjennom leddene. 

  • Oscillasjon: Å bevege seg fra side til side bruker unĂždvendig mye energi. 

  • Pronasjon: Pronasjon er betegnelsen pĂ„ hvordan fĂžttene dine kommer i kontakt med underlaget nĂ„r du tar et steg. Noen overpronerer eller underpronerer nĂ„r de lĂžper. Med stabilitetssko som GEL-KAYANOℱ kan du redusere smerter og ubehag.

  • Beinstilling: Noen ganger bĂžyes knĂŠrne innover eller ut til siden nĂ„r man lĂžper. Dette kan pĂ„fĂžre leddene store belastninger. Styrketrening kan bidra til en mer stabil beinstilling (flere tips nedenfor).  

Bryster og lĂžpeform

Bevegelsen til brystene nÄr du lÞper kan vÊre svÊrt ubehagelig. For Ä unngÄ ubehag kan det hende at du velger Ä korrigere lÞpemÞnsteret ditt. Men disse endringene kan igjen pÄvirke lÞpeteknikken.

Å fĂ„ en riktig tilpasset, stĂžttende sports-BH kan lĂžse dette problemet. 

5 tips for Ă„ perfeksjonere lĂžpeteknikken

Vi har listet opp fem enkle ting du kan gjĂžre for Ă„ opprettholde en god lĂžpeteknikk.

1. Se fremover

Det hÞres kanskje ut som et selvsagt rÄd, men Ä se fremover er en avgjÞrende del av god lÞpeteknikk. PrÞv Ä lÞpe med hodet hevet og blikket speidende noen meter fremover. 

Ofte ser lÞpere pÄ bakken rett foran fÞttene (dette er spesielt vanlig ved bruk av tredemÞller). Dette betyr at de bÞyer hodet litt fremover. Det kan imidlertid fÞre til belastning og ubehag i nakke og skuldre. 

2. Ha en rett holdning

For Ä lÞpe riktig form mÄ du prÞve Ä ha en rett holdning, med skuldrene rett under Þrene. Du skal ha rett rygg, en aktivert kjernemuskulatur og avslappede skuldre. Det er ogsÄ greit Ä lene seg litt fremover. 

Det er vanlig at lÞpere bÞyer seg fremover, spesielt nÄr de er slitne pÄ slutten av en lengre lÞpetur. Men som sagt kan dette fÞre til smerter i nakke og skuldre, og det kan ogsÄ begrense pusten noe. Hvis du merker at du krummer deg, kan du flytte skuldrene bakover og skyve brystet ut. 

3. PrÞv Ä fÄ nedslag med midtfoten

Hvis du lÞper lengre distanser (egentlig alle lÞp som er langsommere enn en sprint), bÞr prÞve Ä fÄ nedslag med midtfoten, altsÄ lande med midten av foten. Dette gjÞr det mye mer sannsynlig at kroppen din vil vÊre rett over foten, noe som bidrar til Ä fordele belastningen ved lÞping jevnt i kroppen. 

For Ä forstÄ hvorfor et nedslag med midtfoten er bedre for lÞpeformen, er det nyttig Ä sammenligne det med andre typer nedslag:

  • Nedslag med forfoten: Du lander pĂ„ tĂ„ballen og skyver fra med tĂŠrne. Resten av foten kommer ikke i kontakt med underlaget. Dette er den riktige lĂžpeteknikken ved sprint, men ikke ved andre typer lĂžping. 

Risikoer: Gir mye stÞrre belastning pÄ akillessenen og leggmuskulaturen. 

  • Nedslag med hĂŠlen: Du lander pĂ„ hĂŠlen med tĂŠrne i luften. Deretter «ruller» du foten fremover for Ă„ skyve fra. Dette er det normale fotnedslaget nĂ„r du gĂ„r. 

Risikoer: HÊlen fungerer som en brems og sinker deg. Dette legger mye stÞrre belastning pÄ leggen og knÊrne og kan fÞre til i beinhinnebetennelse. 

4. Avslappet armsving

Armsvingene dine bidrar ogsÄ til god lÞpeteknikk. Hold armene langs siden, bÞy albuene og sving dem rytmisk fra skulderen. Hendene bÞr ikke gÄ lenger bak enn hoftene nederst i svingen. Denne rytmiske bevegelsen kan hjelpe til med Ä drive deg fremover. Hendene skal ogsÄ vÊre avslappet, i en lÞst knyttet posisjon. 

LÞpere svinger av og til armene pÄ tvers av kroppen, fra venstre til hÞyre. Dette fÞrer imidlertid til mye bevegelse fra side til side, noe som slÞser med energi. Andre ganger klemmer de armene tett inntil brystet. Men Ä holde armene i denne hevede stillingen bruker ogsÄ energi, og de fÄr ikke den svingende bevegelsen som skyver dem fremover.

5. HĂžyere stegfrekvens

Stegfrekvens er hvor mange skritt du tar i minuttet. Hvis du lÞper med hÞyere stegfrekvens, tar du kortere og lettere skritt. Dette er en mer energieffektiv mÄte Ä lÞpe pÄ, og det gjÞr det ogsÄ mindre sannsynlig at du strekker foten for langt ut. 

Du kan raskt beregne stegfrekvensen din ved Ä bruke en klokke og telle hvor mange ganger fÞttene dine treffer bakken i lÞpet av et minutt (det kan vÊre enklere Ä bare telle én fot, og deretter doble det tallet). Det finnes ikke noe «riktig» antall nedslag, men generelt regnes alt over 170 som ganske hÞyt.

Du kan lese mer om stegfrekvens i veiledningen vÄr. 

Tips for Ă„ forbedre lĂžpeteknikken

Hvis du har lyst til Ă„ forbedre lĂžpeteknikken din, kan fĂžlgende tips vĂŠre til hjelp.

Begynn med Ă„ evaluere din egen lĂžpeform

Det kan vÊre vanskelig Ä vite om du har riktig lÞpeteknikk. Men det finnes noen mÄter Ä finne det ut:

  • Snakk med erfarne lĂžpere: Er du medlem av en lĂžpeklubb, kan kanskje andre erfarne lĂžpere se pĂ„ lĂžpestilen din og identifisere eventuelle problemer.

  • Film deg selv: Bruk et stativ (eller spĂžr en venn) til Ă„ filme deg selv mens du lĂžper pĂ„ en tredemĂžlle. Å filme bĂ„de bakfra og fra siden kan vĂŠre til stor hjelp nĂ„r du skal analysere lĂžpeteknikken din.

  • GĂ„ til en trener: Å snakke med en lĂžpetrener er en god mĂ„te Ă„ vurdere teknikken din pĂ„. Treneren kan ogsĂ„ gi deg individuelle tips om hvordan du kan forbedre deg.   

Ved Ä evaluere lÞpeteknikken din pÄ denne mÄten kan du fÄ et utgangspunkt. Hvis du har oppdaget noen problemer, kan du begynne Ä jobbe med dem.

VÊr bevisst pÄ riktig lÞpeteknikk

Det er Ă©n ting Ă„ lĂŠre om god lĂžpeteknikk, men noe helt annet er Ă„ omsette det til praksis! Å vĂŠre bevisst pĂ„ teknikken og gjĂžre justeringer under treningen krever fokus. I starten kan det fĂžles unaturlig Ă„ endre holdning, nedslagsmĂžnster eller armbevegelser. Minn deg selv pĂ„ at du skal ha riktig teknikk nĂ„r du lĂžper, sĂ„ vil det snart bli enklere Ă„ merke seg hvordan det gjĂžres.

Bygg styrke

Å bygge opp den generelle styrken kan gjĂžre det mye lettere Ă„ ivareta en god lĂžpeteknikk. KjerneĂžvelser som planken, broen eller sykkel-crunches bidrar til Ă„ forbedre holdningen din. Samtidig gjĂžr beinĂžvelser som knebĂžy, utfall og hofteabduksjoner at beina dine blir mer stabile.

Øvelser for god lÞpeteknikk

Det finnes mange typer Ăžvelser du kan legge inn i treningsrutinen din for Ă„ forbedre lĂžpeteknikken din. Disse inkluderer:

  • HĂžye knĂŠr

  • Rumpespark

  • Hoppe tau

  • Side-til-side-hopp

  • A-hopp og B-hopp (A-skips og B-skips)

Oppgradering av lĂžpeutstyr

Etter hvert som lĂžpeskoene dine blir eldre, vil de gradvis miste fjĂŠringen i dempingen og fastheten. Dette gjĂžr det vanskeligere Ă„ vedlikeholde god lĂžpeteknikk. En tommelfingerregel er at du bĂžr bytte ut skoene etter 300–500 kilometer, slik at du fĂ„r all den stĂžtten og dempingen du trenger.

Nye sko: Oppdag ASICS’ kvalitetslþpesko

Bedre lþpeteknikk – mer lþpeglede

Ved Ä lÊre deg hvordan du kan forbedre lÞpeformen din, vil du ikke bare redusere risikoen for skader. Du kan ogsÄ forvente mye mer behagelige, effektive og fornÞyelige lÞpeturer. SÄ hvorfor ikke begynne Ä bruke noen av tipsene vÄre om riktig lÞpeteknikk neste gang du er pÄ vei ut av dÞren?