Prþv produktene i 90 dager – eksklusivt ...

Mobilnavigasjon

Slik behandler du beinhinnebetennelse nÄr du lÞper: En steg-for-steg-guide til behandling og rehabilitering

March 9, 2020

SÄ mange som 20 % av utÞvere i lÞpeidretter vil oppleve beinhinnebetennelse pÄ et eller annet tidspunkt, og nÄr tilstanden fÞrst har fÄtt grep, kan det vÊre vanskelig Ä bli kvitt den.

Siden det ikke alltid finnes en fasit pÄ hvorfor beinhinnebetennelse oppstÄr, kan det vÊre vanskelig Ä finne Ärsaken til problemet, men vi er her for Ä hjelpe.

I denne veiledningen forteller vi deg hvordan du kan diagnostisere beinhinnebetennelse, gir deg rÄd om hvordan du kan behandle den, utforsker mÄter Ä forebygge denne relativt vanlige tilstanden pÄ og, sist men ikke minst, hvordan du kan bli kvitt beinhinnebetennelse mens du lÞper.

Hva er beinhinnebetennelse?

Beinhinnebetennelse, ogsÄ kjent som medialt tibialt stressyndrom (MTSS), forÄrsaker smerter som noen ganger kan vÊre svÊrt hemmende i den fremre ytre delen av leggen (anterior beinhinnebetennelse) eller pÄ innsiden av leggen (medial beinhinnebetennelse). 

Smertene dekker ofte et stort omrÄde uten et tydelig smertesenter, og oppleves vanligvis under og like etter trening. Hele skinnebeinet, «tibia», kan ogsÄ bli Þmt og sensitivt for berÞring.

Den eksakte Ärsaken til smertene er fremdeles uavklart, men idrettsforskere mistenker at ubehaget skyldes enten:

  • SmĂ„ rifter i musklene i nedre del av beinet, som har lĂžsnet fra skinnebeinet..

  • Betennelse i beinhinnen, som er et tynt vevslag som omslutter skinnebeinet.

  • Betennelse i musklene i nedre del av beinet.

  • En kombinasjon av alle de ovennevnte.

Hva forÄrsaker beinhinnebetennelse?

Beinhinnebetennelse knyttes til overtrening og er vanligere hos mindre erfarne lĂžpere som nettopp har begynt med lĂžping.

Men det er ikke bare en tilstand som rammer nybegynnere. Beinhinnebetennelse kan plage selv de mest erfarne idrettsutĂžverne.

I tillegg til overtrening finnes det flere andre fysiologiske og miljĂžmessige faktorer som kan Ăžke risikoen for beinhinnebetennelse, som for eksempel:

  • Trening i uegnet fottĂžy

  • LĂžping pĂ„ hardt underlag

  • Rask Ăžkning i treningsintensitet

  • Muskelubalanse i nedre del av beinet

  • Stramme eller svake legger

  • Svakheter i hofter, setemusklene eller kjernemuskulaturen

  • Overpronasjon

  • Plattfot

  • HĂžy kroppsmasseindeks

Slik finner du ut om du har beinhinnebetennelse nÄr du lÞper

Hvis du fÞler ubehag i nedre del av beinet nÄr du lÞper, hvordan vet du da om det er beinhinnebetennelse? Smerten vil mest sannsynlig:

  • VĂŠre en diffus og verkende smerte langs et bredt omrĂ„de av leggen, uten noe tydelig smertesenter.

  • VĂŠre verst i starten av lĂžpeturen, for sĂ„ Ă„ avta, fĂžr den kommer tilbake nĂ„r musklene blir slitne.

  • Øke nĂ„r du bĂžyer ankelen eller trekker tĂŠrne opp mot leggen.

  • Øke hvis du trykker rundt skinnebeinet og musklene rundt.

Hvis du opplever disse symptomene under lÞpeturen, mÄ du stoppe med en gang. Beinhinnebetennelse er ikke en tilstand du bare kan «lÞpe bort». 

Hvis du imidlertid er usikker pÄ om du lider av beinhinnebetennelse eller en annen tilstand, bÞr du bestille time hos fastlegen eller en fysioterapeut for Ä fÄ bekreftet diagnosen.

Forskjellene mellom beinhinnebetennelse, tretthetsbrudd og muskellosjesyndrom

Beinhinnebetennelse ofte feildiagnostisert siden det ofte oppstÄr gradvis, gir varierende smertenivÄ hos ulike personer og det ikke finnes noen definitiv diagnostisk test. 

Det finnes imidlertid to tilstander med subtilt forskjellige symptomer som du bÞr vÊre oppmerksom pÄ.

Tretthetsbrudd

Mens beinhinnebetennelse gir smerter som kan ramme et stort omrÄde av leggene, er et tretthetsbrudd en liten sprekk i beinet som kjennetegnes av skarpe, lokaliserte smerter pÄ ett bestemt sted.

Smertene som knyttes til tretthetsbrudd blir vanligvis verre nÄr du trener, og leggen vil ofte gjÞre vondt selv nÄr du hviler. Dette skiller seg fra beinhinnebetennelse, der smertene kan komme og gÄ etter hvert som du varmer opp og kommer i gang med lÞpeturen.

Hvis du mistenker at du har et tretthetsbrudd, bÞr du oppsÞke fastlegen din eller ta rÞntgen sÄ snart som mulig.

Muskellosjesyndrom

Den nedre delen av beinet bestÄr av fire «rom»: grupper av vev, muskler og nerver som er gruppert etter plassering.

Ved gjentatt trening og for lite hvile kan det oppstÄ trykk i disse rommene, noe som fÞrer til redusert blodgjennomstrÞmning og mangel pÄ oksygen til cellene. Dette kalles «muskellosjesyndrom».

Mens det viktigste symptomet pÄ beinhinnebetennelse er generell smerte rundt skinnebeinet, er symptomene pÄ muskellosjesyndrom mer omfattende og kan omfatte:

  • Skarp smerte

  • En krampaktig fĂžlelse

  • Nummenhet

  • Stram, blek hud (pĂ„ det berĂžrte omrĂ„det)

  • Prikking eller stikking i fĂžttene

  • En generell fĂžlelse av «trykk» i nedre del av beinet

Og i motsetning til beinhinnebetennelse, som kan dukke opp eller forsvinne uforutsigbart under trening, vil smerter fra muskellosjesyndrom mest sannsynlig Þke etter hvert som du beveger deg, og bare minske nÄr du har hvilt en stund.

Noen studier har vist at utbruddet og graden av smerte ved muskellosjesyndrom, spesielt ved kroniske tilstander, ofte blir forutsigbare, slik at smertene oppstÄr nesten til samme tid eller ved samme distanse ved hver lÞpetur.

Hvis du mistenker at du har muskellosjesyndrom, anbefaler vi at du kontakter legen din eller annet medisinsk fagpersonell sÄ snart som mulig.

Slik blir du kvitt beinhinnebetennelse nÄr du lÞper: Den akutte fasen

Hvis du trenger Ä vite hvordan du kan bli kvitt beinhinnebetennelse, er det fÞrste tipset Ä ikke fÄ panikk. Det finnes noen fÄ dokumenterte metoder du kan begynne med hjemme i lÞpet av de fÞrste ukene etter at smertene fÞrst oppstod.

Ta en pause fra lĂžpingen

Du mÄ gi kroppen din en mulighet til Ä leges og restituere seg, sÄ legg lÞpingen pÄ hylla i to uker.

Du kan fortsatt trene i lÞpet av denne perioden. Krysstrening med lav belastning, som svÞmming, lett sykling eller bruk av ellipsemaskin, vil hjelpe deg med Ä holde deg i form og fortsette Ä fÄ de mange mentale helsemessige fordelene ved regelmessig mosjon. 

FÞlg «RICE»-prinsippet

«RICE» stÄr for Rest (hvile), Ice (is), Compression (kompresjon) og Elevation (elevasjon).

Det Ä ta helt pause fra lÞpingen dekker R, hvileelementet, sÄ for I-C-E:

  • Legg is pĂ„ det betente omrĂ„det i 15 minutter, tre ganger om dagen, og legg is pĂ„ leggene rett etter enhver form for trening. 

  • Bruk kompresjonssokker eller -sleeves for restitusjon om dagen for Ă„ bidra til Ă„ redusere betennelse og Ăžke blodstrĂžmmen til omrĂ„det.

  • Hev beina over hjertenivĂ„ i rundt 15 minutter et par ganger om dagen for Ă„ redusere betennelse og hevelse. Den letteste mĂ„ten Ă„ gjĂžre dette pĂ„ er Ă„ legge seg ned og plassere fĂžttene pĂ„ en stabel med puter.

Bruk skumrulle pÄ omrÄdet

Bruk av skumrulle kan bidra til Ă„ lindre spenninger i musklene rundt leggen, noe som kan fremskynde restitusjonstiden.

VÊr imidlertid forsiktig med hvordan du gjÞr dette, slik at du ikke gir deg selv ytterligere smerter. Ikke bruk skumrullen direkte pÄ skinnebeinet; dette kan fÞre til mer skade i omrÄdet.

Bruk heller en rulle til Ă„ myke opp leggmusklene, spesielt musculus gastrocnemius og musculus soleus, og musculus tibialis anterior, som ligger ved siden av skinnebeinet mot utsiden av beinet

TĂžy ut nedre del av beina

TĂžying av leggmusklene, tibialis-musklene og akillessenen kan hjelpe med Ă„ lindre smerter fra beinhinnebetennelse og redusere sannsynligheten for at tilstanden kommer tilbake.

  • TĂžying av akillessenen: StĂ„ med forfoten pĂ„ kanten av et trappetrinn eller en terskel. Senk den ene hĂŠlen sakte ned til du kjenner at det tĂžyes i baksiden av beinet og i akillessenen.

  • TĂžying av musculus soleus: Plasser hendene flatt mot en vegg foran deg. Ta et skritt bakover med det ene beinet, omtrent 12–15 cm, og press kneet pĂ„ det beinet forsiktig mot veggen, mens du holder hĂŠlen flatt mot underlaget. Fortsett Ă„ bevege foten bakover til du bare sĂ„ vidt nĂ„r veggen med kneet.

  • TĂžying av musculus gastrocnemius: Plasser hendene flatt mot en vegg foran deg. Ta et stort skritt bakover med det ene beinet, og hold det rett med hĂŠlen pĂ„ bakken. Len deg fremover for Ă„ starte tĂžyingen.

  • TĂžying av musculus tibialis anterior: Knel med begge knĂŠrne, med fotryggene mot gulvet. Sett deg pĂ„ hĂŠlene, plasser hendene bak deg og len deg bakover til du kjenner det tĂžye langs fremsiden av begge leggene.

Slik blir du kvitt beinhinnebetennelse nÄr du lÞper: Langsiktig styrking

Selv om de ovennevnte tiltakene du kan gjĂžre hjemme vil bidra til at du fĂžler deg bedre, vil de ikke fungere alene som langsiktig strategi for Ă„ bli kvitt beinhinnebetennelse (og de vil ikke forhindre at den kommer tilbake).

Derfor blir neste fase av rehabiliteringen en mÄlrettet styrke- og rehabiliteringsfase som bestÄr av en forsiktig gjenopptakelse av trening og som fokuserer pÄ Ä ta tak i eventuelle svake ledd i bevegelseskjeden din.

MÄlrettede styrkeÞvelser for nedre del av beina

En av de mest effektive mÄtene Ä bli kvitt beinhinnebetennelse pÄ er ved Ä styrke nedre del av beina.

Styrking av anklene og musklene rundt skinnebeinet vil bidra til Ă„ stabilisere deg mens du lĂžper, redusere risikoen for overpronasjon og hjelpe deg med Ă„ bli kvitt beinhinnebetennelse (og forebygge at den kommer tilbake).

Det finnes mange styrkeĂžvelser du kan gjĂžre hjemme, med lite eller ingen utstyr:

  • GĂ„ pĂ„ tĂŠrne: StĂ„ pĂ„ tĂ„, og ta deretter 25 skritt med tĂŠrne pekende fremover, fĂžr 25 med tĂŠrne pekende innover og til slutt 25 med tĂŠrne pekende utover. Ha som mĂ„l Ă„ gjĂžre et par sett med disse Ăžvelsene flere ganger om dagen. Disse Ăžvelsene jobber spesielt med musculus tibialis anterior, som er avgjĂžrende for Ă„ kurere og forebygge beinhinnebetennelse.

  • KrĂžll tĂŠrne: Dette er en viktig Ăžvelse hvis du har plattfot. Den styrker fotbuene, noe som fĂžrer til lavere belastning pĂ„ leggene nĂ„r du lĂžper. For Ă„ gjĂžre dette stiller du deg rett og slett pĂ„ kanten av et hĂ„ndkle eller et klesplagg. Deretter krĂžller du tĂŠrne kontinuerlig, og trekker stoffet mot deg. PrĂžv Ă„ gjĂžre dette 10 ganger.

  • Ankelinversjoner/-eversjoner med treningsbĂ„nd: Disse Ăžvelsene styrker anklene, forbedrer fotkontrollen, reduserer overpronasjon og bidrar til Ă„ forebygge beinhinnebetennelse ved Ă„ styrke omrĂ„det rundt skinnebeinet. Sitt eller legg deg ned med beinet strakt ut, og ta et treningsbĂ„nd rundt foten og fest den andre enden. For inversjon plasserer du bĂ„ndet slik at det gir motstand nĂ„r foten beveger seg innover. For eversjon plasserer du bĂ„ndet slik at det gir motstand nĂ„r foten beveger seg utover. GjĂžr 10–15 repetisjoner for hver Ăžvelse fĂžr du bytter side.

  • TĂžying av musculus tibialis anterior med treningsbĂ„nd: Disse retter seg direkte mot musculus tibialis anterior. Sitt pĂ„ gulvet eller en benk. Fest den ene enden av et treningsbĂ„nd rundt toppen av foten og fest den andre enden. Med tĂŠrne vendt oppover bĂžyer du ankelen for Ă„ dra tĂŠrne mot leggen. GjĂžr 10–15 repetisjoner, to ganger om dagen.

  • Eksentrisk tĂ„hev: Disse bidrar til Ă„ styrke leggmusklene og forbedre ankelstabiliteten. StĂ„ pĂ„ en terskel eller et trappetrinn med hĂŠlene hengende over kanten. LĂžft deg forsiktig opp pĂ„ tĂ„, hold posisjonen i noen sekunder, og senk deg deretter ned igjen.  GjĂžr dette i 10 repetisjoner, et par ganger om dagen.

MÄlrettet styrking av hofter og setemusklene

Svakhet i hofter eller setemusklene kan fÞre til overpronasjon, slik at leggene roterer nÄr du lÞper. Det er derfor viktig Ä styrke disse omrÄdene i et forsÞk pÄ Ä forhindre at beinhinnebetennelsen kommer tilbake.

  • Muslingen: Disse retter seg hovedsakelig mot musculus gluteus medius og musculus gluteus minimus, som er viktige for hoftestabilitet og rett stilling i underkroppen.  Ligg pĂ„ siden med knĂŠrne bĂžyd og fĂžttene samlet, og lĂžft sĂ„ det Ăžverste kneet mens du holder fĂžttene i kontakt med hverandre. GjĂžr 10–15 repetisjoner per side, et par ganger om dagen.

  • HoftelĂžft: Bruk disse for Ă„ aktivere setemusklene og hamstringsmusklene og samtidig bygge opp stabiliteten i kjernemuskulaturen. Ligg pĂ„ ryggen med knĂŠrne bĂžyd og fĂžttene flatt mot gulvet. Press gjennom hĂŠlene for Ă„ lĂžfte hoftene til kroppen danner en rett linje fra skuldrene til knĂŠrne, og senk deg deretter sakte ned igjen. GjĂžr 10–15 repetisjoner, et par ganger om dagen.

  • Ettbeins marklĂžft: Du kan gjĂžre disse med eller uten vekt (for eksempel en kettlebell eller en manual). De styrker setemusklene, hamstrings og kjernemuskulaturen, forbedrer balansen og reduserer sidebevegelsene som belaster skinnebeinet. StĂ„ pĂ„ ett bein, og hold en vekt i den motsatte hĂ„nden hvis du bruker en. BĂžy deg fremover ved hoftene, og senk overkroppen mens du strekker det andre beinet ut bak deg. GĂ„ tilbake til oppreist posisjon og gjenta i noen sett med 10–12 repetisjoner per bein. Du kan gjĂžre disse 2–3 ganger i uken.

  • Laterale step-downs: Bruk disse for Ă„ bygge stabilitet i hofte og kne og forebygge at knĂŠrne svikter innover under lĂžping, noe som kan Ăžke risikoen for beinhinnebetennelse. StĂ„ pĂ„ et trappetrinn eller en stepkasse med Ă©n fot hengende utenfor kanten. Senk den hengende foten sakte mot gulvet mens du beholder kontrollen over det stĂ„ende beinet, og gĂ„ sĂ„ tilbake til utgangsposisjonen. GjĂžr 2–3 sett med 10–12 repetisjoner per side, et par dager i uken.

GĂ„ gradvis tilbake til trening med belastning

NÄr smertene i leggen har forsvunnet, kan du sakte begynne Ä legge til jogging eller lÞping i treningsprogrammet ditt igjen. 

Gjenopptakelse av lÞping etter en skade er en prosess som mÄ hÄndteres varsomt, sÄ du mÄ starte med rundt 50 % av din vanlige ukentlige distanse eller intensitet, og stoppe med en gang hvis smertene kommer tilbake.

Hvordan forhindre at beinhinnebetennelse kommer tilbake

Øvelsene og tiltakene for smertehÄndtering fra rehabiliteringsfasen vil hjelpe deg med Ä komme tilbake til lÞping, men de er bortkastet hvis du ikke gjÞr forebyggende tiltak for Ä hindre at tilstanden kommer tilbake.

Fullstendig bedring fra beinhinnebetennelse kan ta flere uker eller til og med mÄneder, avhengig av alvorlighetsgraden av symptomene dine, sÄ det er vel verdt Ä legge ned tid nÄ for Ä redusere risikoen og beskytte deg mot tilbakefall.

Øk distansen gradvis

Hvis du trener til et lÞp og mÄ Þke distansen, bÞr det gjÞres gradvis. Det anbefales ikke Ä Þke distansen med mer enn 10 % hver uke. 

Øk stegfrekvensen

Å ta litt raskere, kortere steg reduserer stĂžtet som transporteres opp gjennom underkroppen nĂ„r fĂžttene treffer bakken. Det begrenser ogsĂ„ hvor mye du beveger deg opp og ned mens du lĂžper, og bidrar til Ă„ forbedre holdningen i underkroppen.

Nyere studier har vist at det Ă„ Ăžke stegfrekvensen nĂ„r du lĂžper med sĂ„ lite som 5–10 % kan redusere belastningen pĂ„ nedre del av beina betydelig, noe som minsker risikoen for vanlige overbelastningsskader som beinhinnebetennelse. 

 

LÞp pÄ mykere underlag hvis du kan

Vi vet det ikke alltid lar seg gjÞre, men hvis du har valget mellom Ä lÞpe pÄ vei eller pÄ gress, bÞr du av og til velge det siste for Ä redusere belastningen pÄ muskler, ledd og bein. Kombinerer du lÞping pÄ vei med en ukentlig Þkt pÄ tredemÞlle, vil det ogsÄ redusere belastningen pÄ underkroppen.

Sett av tid til hvile

Siden beinhinnebetennelse er en overbelastningsskade, er det svÊrt viktig Ä legge inn regelmessige hviledager for Ä gi kroppen den tiden den trenger til Ä hvile og restituere seg. Sett av minst én eller to hele dager per uke.

SÞrg for at skoene dine passer til formÄlet

En av de viktigste Ärsakene til beinhinnebetennelse er bruken av lÞpesko  som ikke gir den nÞdvendige dempingen og stÞtten for Ä absorbere all stÞtbelastningen fra lÞpingen. 

En god tommelfingerregel er Ă„ bytte ut skoene etter 650–800 kilometer, men dette varierer. Sjekk skoene dine regelmessig. Er sĂ„lene ujevne eller sprukne, eller begynner du Ă„ fĂ„ nye verker, blemmer eller smerter, er det pĂ„ tide Ă„ skaffe et nytt par, selv om du ikke har nĂ„dd kilometergrensen. 

GĂ„ for en sko for overpronasjon

Overpronasjon er en av de vanligste Ärsakene til beinhinnebetennelse, men bruker du sko som er spesielt utviklet for overpronasjon, kan det bidra til Ä stabilisere fÞttene dine.

Den beste mÄten Ä forsikre deg om at du bruker de riktige skoene for din lÞpestil, er Ä bestille en profesjonell ganganalyse to bestille en profesjonell ganganalyse.

NÄr bÞr du sÞke profesjonell hjelp?

Selv om beinhinnebetennelse er ubehagelig og kan forstyrre treningsplanen din, kan mange milde tilfeller lĂžses med hjemmebehandling og grundig rehabilitering.

Det finnes imidlertid noen tilfeller der du absolutt bÞr sÞke rÄd hos legen din eller en fysioterapeut:

  • Smertene gĂ„r ikke bort eller forverres til tross for to ukers hvile og egenbehandling.

  • Du opplever sterke eller skarpe smerter.

  • Du kan si nĂžyaktig hvor smerten sitter.

  • Du oppdager hevelse eller rĂždhet rundt leggen.

  • Du kjenner nummenhet, prikking eller svakhet i nedre del av beinet eller foten.

  • Smerten pĂ„virker hverdagsaktiviteter, som gĂ„ing, trappegĂ„ing og bilkjĂžring.

  • Du fĂ„r tilbakevendende smerter i leggen som kommer og gĂ„r gjentatte ganger, selv om du har endret treningen og fottĂžyet ditt.

Forebygging og hÄndtering av beinhinnebetennelse: Slik forhindrer du beinhinnebetennelse nÄr du lÞper

Beinhinnebetennelse er smertefullt og frustrerende, og hvis det ikke hÄndteres ordentlig, kan det forsinke treningen i flere uker. Det er derfor viktig Ä vite hvordan man kan forebygge det.

Selv om forskere ikke er helt sikre pÄ hvorfor smerter fra beinhinnebetennelse oppstÄr, viser omfattende forskning at mÄlrettet styrketrening av underkroppen og bruk av riktig fottÞy kan redusere risikoen for Ä utvikle denne smertefulle tilstanden betraktelig.

Det er ogsÄ bevist at gradvis Þkning av distansen, forbedring av stegfrekvensen, tÞying og trening av svakheter i nedre del av bena, hoftene og setemusklene bidrar til Ä forebygge beinhinnebetennelse.

Hvis du blir rammet av tilstanden, kan rask behandling ved fÞrste tegn pÄ smerte, som hvile, is, kompresjon og varsom rehabilitering, fremskynde bedringen og hindre at beinhinnebetennelsen forverres, slik at du kan komme i gang igjen sÄ raskt som mulig.